Et innlegg hos en annen, fikk tankene til vandre rundt sosiale medier og tidsaspektet en daglig bruker på ulike typer kommunikasjon. Å fysisk være sammen med noen, er ikke lenger nok. Hvor mange ganger har du vært sammen med mennesker, uten at dere er sammen? Vi er sammen med andre som ikke er til stede.
I første omgang, tok jeg Instagram opp til debatt. Fristelsen for å sjekke oppdateringer, likes og følgertall tok over hverdagsøyeblikkene. Et lite barn roper, men får svaret "vent litt". Trangen til å skrolle for å holde seg oppdatert på de nyeste inspirasjonsbildene. Trangen til å legge ut fotografier for å fengsle andre entusiaster. Helst på daglig basis.
Det skulle bare et fåtalls trykk til, og vips var Instagram borte. Null "lamplover89" liker bildet ditt (fiktiv karakter). Popp popp popp. Hundre ganger nedover skjermen. Null bilder å gå glipp av. Null "vent litt". Det ble, for meg, en befrielse.
Jeg vandret videre. Kunne jeg slette Facebook? Var det mulig å være menneske i det senmoderne samfunn, uten å være medlem av Facebook? Diskusjonen gikk frem og tilbake. Hadde det ikke vært for de arrangementene ... Den indre diskusjon resulterte i å fjerne applikasjonen på telefonen, men fortsatt være tilgjengelig på PC. Du vet, den store bærbare. Skuldrene tok veien mot taket.
Så var det Snapchat da. "Sitt stille, mamma skal bare vise alle hvor søt du er".
Hva med her og nå? Å leve i øyeblikket? Hvorfor behovet for å profilere hva vi gjør, til en hver tid?
Jeg drømmer tilbake til Nokia 3210. Til gleden over toppscore på "snake". Til skjærende ringetoner. Lykken over fullt kontantkort. Et selvkomponert smilefjes.
Null sosiale medier. Null mobil nødvendighet før adgang drømmeland. Null stress. Kun ro.
For meg handlet det om å finne balanse. En grense hvor trangen til å sjekke ble borte, men samtidig være tilgjengelig for andre. Ikke overdrive, og ikke være for kritisk.
Legge bort telefonen, og leve her og nå.
Kjenner du deg igjen, gjerne legg igjen et spor :-) Så takker jeg for deg som leser, og ønsker deg en nydelig torsdag!
K L E M
Hei!
SvarSlettFor et flott innlegg!
Kjenner meg igjen,men jeg føler at jeg ikke må. Men vist jeg har et ledig øyeblikk setter jeg meg med tlf.. jeg kunne jo heller satt meg ned & hørt på fuglekvitter og radioen. Jeg trives egentlig best med bloggen jeg. Der kan jeg når jeg har tid lage et innlegg uten at jeg må innom for å se hele tiden.
Instagram er blitt veldig stort og veldig alle MÅ like.
Håper du får en nydelig dag!
Stor klem fra meg! :-)
Kjenner meg veldig igjen... :)
SvarSlettSavner tiden uten "vent litt, mamma kommer snart..:" "skal bare" "klikk, blink, ring, pip"
Kjenner jeg blir sliten av og tenke på det:)
Og for vår del, vi som har ungdommer i hus, vi merker veldig godt hvor avhengighetsskapende og farlig dette er... vi har det ofte oppe til diskusjon i heimen, om regler, pauser, mobilfri... men da har de jo PC, de har Ipad... de har andre arenaer,,, til og med når guttungen spiller FIFA på xboxen snakker han med andre, via en mikrofon - det høres ut som hele rommet er fullt av folk, og at ungdommen er sammen med venner... når vi lukker opp døren sitter de og hyler og ler mot en SKJERM!! Det er litt rart... Vi måtte UT vi, avtale klokkeslett og møtes på hjørnet, vi var ute og hoppet strikk og syklet til vi var ungdommer - nå er det slutt i 2 klasse!!
Og NEI, jeg er ikke bedre enn ungdommene, stadig fremme med telefonen når vi sitter og koser oss om kvelden, må sjekke insta (har flere følgere enn ungdommen, til deres store fortvilelse, hehe), må bare sjekke mailen, ta en bloggrunde, poste et innlegg, sjekke facebook, kan jo ha kommet en beskjed... eller skjdd noe viktig! TIl og med info fra skolen er på PC, its learning må og sjekkes:)
Nei, jeg savner tiden FØR!
VELDIG!
Og jeg tror jammen meg vi skal innføre sosiale medier-fri dager her i huset, i allefall en i uken, det hadde vært kjekt og få til... men tror ikke det går;(
Ha en fin dag!
Dette ble langt, huff, jeg har det med og ta av innimellom kjenner jeg:)
Kjenner meg sånn igjen og eg har kutta masse ut for eg orker ikkje følge med lenger,skal ein virkelig sitte halve dagen på sosiale medier men så er det fristende å kikke innom men går me glipp av masse?
SvarSlettDet har tatt for masse av men eg må sei at når 14 åringen hadde venninner på besøk igår og dei gjekk ut å laga film,då blei eg glad for herlig å sjå dei finner på noko anna enn p sitte med kvar sin mobil...
Eg synest det er flott du skriver om det :)
Ønsker deg ei god helg!
Klem fra Lillian
Det blir hva man gjør det til selv, eller?
SvarSlettJeg bryr meg ihvertfall ikke om "presset" til å opprette en profil her eller der.
På insta er jeg ikke. Har liksom ikke noe behov for å vise fram noe mer enn det jeg allerede gjør. Det var et stort steg å ta for meg den kalde januardagen i 2011 da jeg opprettet bloggen min. Den vil jeg si er personlig, men ikke privat. Lurer stadig på om jeg skal fortsette å være en del av blogglandia. Ikke fordi jeg føler det tar så mye tid - for den tar så mye tid som jeg gjør det til selv, men fordi jeg begynner å bli lei og har kanskje ikke lyst til å vise fram så mye lenger.
På facebook kom jeg først for et par år siden. Der er jeg også opptatt av privatlivet mitt, selv om det bare er "venner". F,eks ikke så mange statusoppdateringer og ihvertfall ingen bilder av lillemann. Jeg avviser ingen venneforespørsler, men sender sjelden noen selv. Hvorfor skal man ha så mange venner der da? De som du gikk på samme skole med for maaaaange år siden og ikke hadde noen spes kontakt med hverken da eller nå, du vet bare hvem vedkommende er... Nei, på Face vil jeg kjenne alle vennene mine som i det virkelige livet. En annen ting er at jeg ikke bruker Face på mobil, kun pc. Jeg sjekker den heller ikke hver dag. Så konklusjonen er vel kanskje at jeg er litt gammeldags, men du verden så bra jeg har det!!! :) Og snapchat... det vet jeg knapt hva er... hi-hi... :)
Altså, skjønner at man må følge med litt i de sosiale mediene, men ikke for en hver pris. Venner og mennesker man kan se og av og til besøke er det viktigste ♥
Puh, dette ble jammen langt....
Vet du hva! ER SÅÅÅÅÅ enig, har akkurat de samme tankene rundt de (u)sosiale mediene!
SvarSlettHar faktisk også vært i ferd med å slett både face, insta, og blogg! (har ikke snap) men tenker som så at selv om jeg fremdeles har profilen på face og insta, blir det mindre og mindre bruk, orker bare ikke det presset de fører med seg. Bloggen fortsetter men bare når jeg gidder og det ikke går på bekostning av noe annet.. slik som selve livet :) Her kunne jeg skrevet såå MYE.. men det er fint vær og jeg har allerede sitter altfor lenge foran pc`n ;) ny og nyte været! Og hadde du bodd i nærheten skulle jeg invitert deg på en ekte kaffe og en ekte sosial prat ;) Håper du har det bra :) Klem
Jeg slettet Facebook i en alder av 22, da jeg fant ut at jeg skulle bli mamma med termin mai-12. Vennene mine erter meg enda;) steinaldertonje :p for meg har det fungert fint selvom jeg brukte myye tid der tidligere. Jeg har instagram da, men oppdaterer kanskje 2-4 x i måneden.. og disse venninnene mine har lært seg at jeg er tilgjengelig på tlf, sms og god gammeldags mail :)
SvarSlettSå enig så enig. Og så vakkert skrevet! Være tilstede nå er viktig. Selv har jeg en "steinaldertelefon" - selv om det egentlig er en av Nokias nyere modeller, så har den ingen internett-tilgang eller kamera. Kun sms, ringe og lommelykt. Og jeg elsker telefonen min!
SvarSlettHar ikke instagram, pinterest eller annet sånt. Har facebook, som jeg bruker mest for å holde kontakt og nettverke med mine arkeologvenner, som stort sett er fra alle andre deler av verden.
Jeg har tatt noen veldig bevisste valg når det gjelder sosiale medier, og spesielt telefon, og de blir viktigere og viktigere for meg å holde fast ved, når man ser andre mennesker med fjeset nedi telefonen til enhver tid. Jeg blir frustrert når jeg i sosiale settinger opplever at folk sjekker facebook, leser mail eller nettaviser... Må vi hele tiden være et annet sted? Er ikke her og nå bra nok?
Så bra at du setter fokus på dette! Er så enig med deg! Tenk all den tid vi mister med barna våre fordi vi er så fordømt opptatt av den mobilen. Jeg prøver å være bevisst å legge den bort når barna er våkne. Men det er jo ofte, "skal bare sende denne meldingen...", "må bare sjekke en mail". Det er litt irriterende at den dibbedutten har så sinnsykt mange egenskaper at vi ikke klarer å la være å bruke den. Jeg har fortsatt min Instagramkonto, men jeg bruker den mer privat. Har ganske få følgere og bruker den vel mer som en bildebase. Så bruker jeg de beste bildene til å lage album med hverdagsøyeblikk. Ett album i året er planen. Da får vi i hvert fall foreviget øyeblikkene fra hverdagen. Men det absolutt beste er jo å være tilstede i dem og ikke på død og liv skulle dokumentere dem...
SvarSlettTakk for at du setter fokus på dette!
Ønsker deg og dine en riktig god påske!
Mvh
Ingrid
Kjenner meg igjen, godt igjen…. Jeg hadde for en stund siden denne debatten med meg selv… og kom frem til at jeg ikke ville bruke min tid på sosiale medier når jeg hadde jentene mine i nærheten. Tiden jeg har med mine jenter er gull verdt og jeg er ikke den som må publisere at jeg bruker tid sammen med dem heller. Det er ofte at jeg tenker på tiden før mobilen kom, vi fant på så mye da, og det var så gøy og sosialt. Men jeg er jo her inne nå, så jeg er med inne i denne "verden", men det er når barna er i seng eller opptatt med annet :-)
SvarSlettBra å sette fokus på dette :-)
Ha en flott helg!
Så flott og ærligt innlegg,som alltid hos deg. Liker at du er dønn ærlig:) Kjenne på dei tankene dine rundt dette,og må si meg svært enig. Eg har ikkje strengt tatt slettet meg fra sosiale nettverk,men har roet heller ned.
SvarSlettØnske deg ein flott påske:)
Klemmer Siv Mette
indeed! heldigvis er det flere og flere som reflekterer over disse tinga.
SvarSlettspør seg selv hva man skal bruke tid og oppmerksomhet på
her er det mobilfrie kvelder ofte - og guri malla som jeg nyter det!
back to basics - leve her og nå - på ting "som ikke går på strøm"
(som jeg sier til barna) :)
beste hilsener fra
Åpent^hus
Dette vil jo være forskjellig fra en til en annen, alt etter hvilken livssituasjon man er i og hvilke behov man har, men jeg syns det er bra å reflektere rundt det og gjøre seg noen tanker om hva man selv vil og er komfortabel med :) Tusen takk for fin kommentar på bidraget mitt i NIB-utfordringen, det gjør godt! God søndag, og god påske til deg og den lille familien din! Lina
SvarSlettDenne teksten likte jeg veldig godt.
SvarSlettNå er ikke jeg en aktiv instagrambruker, eller har annet enn min blogg og personlig facebook!
Men jeg mister nok like mye tid her i bloggland som andre kan gjøre andre steder.
klem.
Dette er et veldig, veldig viktig tema som man lett kjenner seg igjen i! Man bør ikke bruke for mye tid på skjerm, men jeg tar meg jo selv i å bruke både insta, snap, face osv hele tiden! Fint med en liten vekker=) Vibeke
SvarSlett