mandag 1. september 2014

HELGEKOS



God mandag.
En liten tankepause tilbake til helgens begivenheter. Et brudd på hverdagens normalitet med sykdom, og helgen ble lengre enn planlagt. Av den grunn ble det god tid kos i sofaen, med en stykk sovende datter, ny utgave av Bo Bedre, rosa liljer og stearinlys. Ikke en "tatt-for-gitt" aktivitet, men et "sette-pris-på" øyeblikk.
 
Lørdagen gav også rom for kveldsbesøk av fine masterfruer. Så med noe godt i glasset, avsluttet vi helgen på en latterfylt måte.
 


Og sykdommen? Den er passert og vi er klare for en ny uke. En ny uke på biblioteket, med oppgaveskriving og forberedelse av fremlegg på onsdag. Her er jeg.

Ønsker deg en glad og opplagt mandag!


Monica
 




fredag 22. august 2014

TOP SECRET




Fredag!

Ukens seminarer er besøkt
Ukens pensumlitteratur er lest
Ukens arbeidsdag er gjennomført
 
... og som en siste krampetrekning leser jeg meg gjennom spennende ledelsesteori, før jeg tar helg. Bildet jeg viser i dag er et lite utsnitt fra et hemmelig prosjekt jeg har drevet med den siste tiden. Spennende tider, med andre ord.

Da ønsker jeg deg en glad fredag!


Monica

fredag 15. august 2014

TJUEÅTTE



Null vekkerklokke. Null plikter. Null stress. Frokost på senga og en lang morgen i sofakroken med kaffekoppen. Ikke så aller verst morgen for bursdagsbarnet som fylte år 10. august ;-) Idyllen fortsatte ikke akkurat som ønsket, men slik er det jo med bursdag i disse voksne, ansvarlige dager. 

Mat må handles, middag kuttes, kaker lages, bordet dekkes og huset vaskes. Savner de gamle dagers bursdagsfeiringer, da to gode foreldre stelte i stand hele kalaset og jeg kunne nyte dagen med venner før det brakte løs. Nå er jeg alltid sent ute, full av mel og andre klisserier, ikke får jeg snakket med gjestene og ikke får jeg stelt meg. Men gjestene koser seg, og da koser jeg meg :-)




En av de nevnte klisseriene, var bringebær-cupcakes. En saftig, frisk cupcake med smak av bringebær. Deler gjerne oppskrift om ønskelig.

Med det ønsker jeg deg en nydelig fredag og ei god helg.

Monica.

tirsdag 12. august 2014

SKOLESTART



Bloggen's siste innlegg tyder på at sommeren har vært full av eventyr og kos. Vi har blant annet arrangert hagefest, feiret kjærligheten til to flotte par, besøkt hytte ved sjøen, entret flere strender i byen, vært på campingferie, feiret 5 års bryllupsdag, 28 års dag og begynt i ny jobb. En innholdsrik og nydelig sommer på Sørlandet :-)

Nå er det straks duket for et nytt år på skolebenken, og jammen blir det mitt siste. Positive og negative sider ved den tanken, men foreløpig bare positive :-) I den anledning var jeg så heldig å få en nydelig godtepose til bursdagen min, med ord til motivasjon og inspirasjon før skolestart. 




Nå er det bare å brette opp armene. 

Bloggelysten har igjen tatt plass, og flere innlegg venter. Godt å se at dere tar turen innom selv i tørkeperioder ;-)

Ønsker deg en nydelig tirsdag!

Monica

søndag 6. juli 2014

PERSONLIGHET I GANGEN



"Vises din personlighet i gangen?" er spørsmålet som stilles av jentene bak bloggen NIB. Hvordan overføres jeg som person, til tingene som fyller vårt hjem?

Som klesskapet mitt, er jeg ganske enkel. Jeg er svart, hvit, med en liten dæsj farge. Jeg diller svært sjeldent, og lag på lag er ingen gjenganger. Gull og glitter ruster i skuffen, og det rene, enkle regjerer. Ja, for det er ganske ofte at en kan tenke seg til hvordan en persons hjem ser ut, ut i fra hvordan personen kler seg.





Laftehuset er minimalismen selv. En ren base med svart og hvitt, med en fargeklatt innimellom. Det er ikke overdådig, og inneholder ingen glitrende elementer.

Slik er det også i gangen. Svart. Hvitt. Treverk. Og to gule blomster. Akkurat som klesskapet, akkurat som personligheten, og akkurat som vi liker å ha det rundt oss.







Med disse bildene er jeg med i juli-utfordringen hos NIB. Ta gjerne en titt på de flotte bidragene som ligger her.

Glad søndag til deg!


Monica


fredag 4. juli 2014

OM Å OVERLEVE


God dag!

I dag har jeg lyst å dele en utfordring vi har stått ovenfor det siste året. En utfordring jeg aldri trodde ville komme, og som jeg tror er hyppigere i velferdssamfunnet vårt enn vi tror. 

Som mange av dere vet har lommeboken vært mer eller mindre tom den siste tiden, og det hele startet med innkjøp av drømmebolig. Et stort lån, med tanker om å begynne karrieren som barnehagelærer etter endt bachelorgrad. Men kunnskapslukeren jeg er, følte meg ikke ferdig på skolebenken, og valget ble mastergrad i pedagogikk. Noe jeg ikke angrer på i dag.




Lett skulle det ikke bli, med en spretten ett-åring og nyinnkjøpt enebolig. En inntekt og innvilget lån og stipend fra lånekassen. Alle behov for nytt interiør og ny garderobe ble lagt på hylla. Minimalisme og praktisk handling ble fokus. Ett halvt år senere, og overlevelsen gikk tålig bra. Likevel ønsket vi en ekstra inntekt som gav oss litt større trygghet. 

Ikke noe problem, tenkte vi. Når ønsket om en ekstra inntekt oppstod, var det bare å skaffe seg en jobb. 




Søkeprosessen begynte. En jobb. To jobber. Tre jobber. Et intervju. Fire jobber. Fem jobber. Og slik fortsatte det.  I utgangspunktet søkte jeg etter arbeid innenfor handel og kundeservice, med muligheter for kvelds- og helgejobbing ved siden av skole. De fleste arbeidsgivere tok ikke en gang et blikk på CV. Spørsmålet alle stilte var: "Har du jobba i butikk tidligere?" Her stod jeg med dyrebar kunnskap. Fire års skolegang og en påbegynt mastergrad. Med selvtillit, og bevissthet rundt de ressurser jeg kunne bidra med i arbeidet. Det ble ikke satt pris på. Erfaring, var det de brydde seg om. 

Behovet for arbeid vokste, i takt med søknadslisten. Flere titalls jobber. Intervju innimellom. Avslag på avslag. Begrunnelsen? Mangel av erfaring. Jeg følte meg så liten, men samtidig så stor. Så ubetydelig, men likevel så viktig. Hvorfor ville de ikke ha meg? Til slutt gikk jeg på intervju uten nervøsitet. For hvorfor være nervøs når det er første og siste gang jeg møter arbeidsgiver? 

Tallet på søknader nærmet seg 30, og jeg valgte å gå en annen retning. En liten prosentdels stilling i en barnehage, mitt kunnskapsfelt og min interesse, som barnehagelærer. 

En søknad. Et intervju. En tilbudt jobb.




Det skulle en søknad til, hvor jeg satt med både utdanning og erfaring, og jobben ble min.

Hvem hadde trodd det skulle være så vanskelig å overleve? Selv med motivasjonen og stå-på-viljen på plass?

I dag er jeg glad jeg ikke gav opp, selv da jeg var sliten og lei av avslag og en følelse av å ikke strekke til. Alt i alt, har jeg nå funnet meg den perfekte jobb, som jeg gleder meg til å starte i, i begynnelsen av august.


Ønsker deg ei nydelig helg!


Monica