barnerom og kurvvogn

God morgen. For et engasjement i innlegget rundt sosiale medier. Jubel og glede. Synes det var veldig interessant å lese deres ulike hverdags-versjoner, og å se en så stor tankevariasjon var jammen spennende. Og ikke minst godt å høre at flere kjenner seg igjen. Så takker for alle kommentarer og vil garantert sende en kommentar tilbake :-)

Dagens innlegg dediseres til barnerommet. Et lite løft har blitt gjort, og jeg synes det ble lysere og større kun av et par penselstrøk. Vognen som profileres var en julegave fra farmor og farfar. En daglig glede her i huset!

Her er et foto av hvordan det så ut før.

Nå gjenstår kun gardiner og sengen er klar. Et lunt krypinn. En liten hule å gjemme seg bort i. Bort fra mas fra foreldre. Men får vente litt til, er ikke helt klar for å ha en toåring stående ved siden av sengen min midt på natten. Foreløpig går det helt fint å sove i sprinkelseng ;-)

Da har mormor har hentet barnebarn, kaffen er inntatt, så nå skal stigen bestiges. Vasking av hus står på planen. Malesesongen er like rundt hjørnet, og da må alt være klappet og klart. Fra rødt til hvitt. Alle hjerter gleder seg. 

Ønsker deg en fin mandag. 

K L E M

hva med her og nå?

Et innlegg hos en annen, fikk tankene til vandre rundt sosiale medier og tidsaspektet en daglig bruker på ulike typer kommunikasjon. Å fysisk være sammen med noen, er ikke lenger nok. Hvor mange ganger har du vært sammen med mennesker, uten at dere er sammen? Vi er sammen med andre som ikke er til stede.

I første omgang, tok jeg Instagram opp til debatt. Fristelsen for å sjekke oppdateringer, likes og følgertall tok over hverdagsøyeblikkene. Et lite barn roper, men får svaret "vent litt". Trangen til å skrolle for å holde seg oppdatert på de nyeste inspirasjonsbildene. Trangen til å legge ut fotografier for å fengsle andre entusiaster. Helst på daglig basis.

Det skulle bare et fåtalls trykk til, og vips var Instagram borte. Null "lamplover89" liker bildet ditt (fiktiv karakter). Popp popp popp. Hundre ganger nedover skjermen. Null bilder å gå glipp av. Null "vent litt". Det ble, for meg, en befrielse.

Jeg vandret videre. Kunne jeg slette Facebook? Var det mulig å være menneske i det senmoderne samfunn, uten å være medlem av Facebook? Diskusjonen gikk frem og tilbake. Hadde det ikke vært for de arrangementene ... Den indre diskusjon resulterte i å fjerne applikasjonen på telefonen, men fortsatt være tilgjengelig på PC. Du vet, den store bærbare. Skuldrene tok veien mot taket. 

Så var det Snapchat da. "Sitt stille, mamma skal bare vise alle hvor søt du er". 

Hva med her og nå? Å leve i øyeblikket? Hvorfor behovet for å profilere hva vi gjør, til en hver tid? 

Jeg drømmer tilbake til Nokia 3210. Til gleden over toppscore på "snake". Til skjærende ringetoner. Lykken over fullt kontantkort. Et selvkomponert smilefjes. 

Null sosiale medier. Null mobil nødvendighet før adgang drømmeland. Null stress. Kun ro.

For meg handlet det om å finne balanse. En grense hvor trangen til å sjekke ble borte, men samtidig være tilgjengelig for andre. Ikke overdrive, og ikke være for kritisk. 

Legge bort telefonen, og leve her og nå.

Kjenner du deg igjen, gjerne legg igjen et spor :-) Så takker jeg for deg som leser, og ønsker deg en nydelig torsdag!

K L E M

barkeblikk i media

Hei!

Aprilutgaven av interiørmagasinet rom 123 er nå ute i butikkene, og denne måneden kan jeg skryte på meg at Barkeblikk har fått en liten plass :-) Takket være fineste Camilla, med bloggen mille M.

Da fotografering og behovet for å skrive var mitt utgangspunkt da jeg opprettet blogg, er det klart at det beste med bloggingen er alle de flotte menneskene jeg "møter". Et sosialt nettverk, hvor glade mennesker støtter hverandres lidenskap for interiør. Gode ord. Inspirasjon. Kreativitet. 

Men ekstra stas er det når det arbeidet en legger i det, blir profilert i magasinene. Så i dag er jeg ekstra takknemlig og glad, det er lov *blunk.

Da ønsker jeg deg en flott tirsdag!

K L E M

//I'm so lucky and proud to be included in this months edition of rom123. Photography and my passion for writing were the reasons behind creating this blog, but I have to say, the best thing about being a blogger is the people I "meet". A social network, where people support each others passion for interior. Kind words. Inspiration. Creativity. But to be showcased in one of my favorite magazines, is just the icing on the cake. So I am especially happy and grateful today. Wish you a good day// 

vår og pasteller, så klart

Hei mandag!

Herlig sol på Sørlandet, da er det vel ingen sak å komme seg ut av sengen. Ut av senga til glad unge, sprudlende studenter, latter, kaffe, scones og solskinn. Som sagt i tidligere innlegg, jeg nyter de små øyeblikkene.

Bildene i dag viser et drypp av laftehusets pastellinnslag. De sniker seg frem i takt med solen. Og jeg som var så lei. Rart hva litt sol og varme får til :-)

Ønsker deg en glad dag, og sol-overdose!

K L E M

invasjon

For en deilig start på dagen. God kaffe med god venninne, kjærestelunsj, etterlengtet treningsøkt og studier. I kveld får vi familiebesøk, og det er ingen dårlig måte å starte helgen på ;-) Da skal vi sitte rundt dette bordet, omringet av hvite tulipaner.

Tulipaner som invaderer husstanden disse dager. En bukett, spredt rundt i ulike vaser og ulike rom. Det gjelder å nyte fra alle kanter *blunk.

Da ønsker jeg deg ei nydelig helg!

K L E M

nib | foto i interiøret

Det vakreste kunststykke.

Kreert med pensel og en stødig hånd.

Gave fra en onkel. Til sin lille niese.

Personlig. Naturtro. Rørende. Vakkert.

Og stolthet fra en toåring, som 

daglig påpeker hvem onkel har malt.

Med disse bildene deltar jeg i april-utfordringen hos NIB. 

Jeg er verken tilhenger eller flink til å 

utstille familien på veggene. Så 

trenger du like mye inspirasjon og tips 

til hvordan du kan inkludere foto 

i interiøret som meg, trykk her.

Håper du får en glad dag i dag :-)

K L E M